De siste dagene har høsten kommet snikende, stille men oppriktig. Regnet synger mot vinduet, E har fått ullbody på, og Baldur sover seg gjennom hele formiddagen. Jeg for min del prøver å tyne så mye sommer som mulig ut av denne varme, lumre septembermåneden. Rosehagen blomstrer fortsatt, men kun forsiktig, og rosene får smile i hvert rom i jærhuset.
Dagene som rusler forbi er fine, tålmodige. Jeg ler sammen med lille E, koser med Baldur, pakker draumspelbilder og sender dem med posten, drikker te, lytter til regnet og gleder meg til flere dager som dette.
Og her er forresten en hel koffert full av bilder i gamle fine, rammer. Den skal bli med på marked – for jeg skal nemlig ha en bod på Tou høstmarked i år. Da pakker jeg med meg disse bildene, fine, hjemmelagede etasjefat, fløyelsbokmerker og masse fine vintageklær. Jeg gleder meg veldig, og du må gjerne komme innom og hilse på om du er i nærheten!
ojoj, kunne så grådig tenkt meg på det høstmarkedet!
Er veldig glad i denne overgangstida, der det framleis er klår haustluft men framleis ganske varmt.