Kategoriarkiv: reiselyst

En sommerdrøm

0A5A1953

Stranda ligger to minutter unna huset vi bor i, og vi kan gå barbeint gjennom enga og være der mens det ennå lukter morgen. Lille E springer helst, med nye sandaler på og med store klodder av sommerfrihet i håret. (Jeg prøver å gre dem ut når kvelden kommer, men hun har aldri tid til å stå stille.)

Vi er sju voksne og fire små. Vi er familie og vi er sammen nesten hele tiden, spiser sammen, er på stranda sammen, leker sammen. Huset er svært; en gammel gård med balkong og utsikt utover havet. Et stykke unna de andre husene, omkranset av gamle rosebusker og markblomster.

Tidlig om morgenen brytes stillheten av iherdig fuglesang. Lille E våkner og snakker om fugler; sniker seg opp og får være med bestefar og mormor til vi våkner. Hun leker med kusinene sine, baker rundstykker med bestefar og blåser bobler med verdens beste tante. Samler «marmeladesteiner» utenfor og vil helst ha dem alle med hjem.

Jeg prøver å snike meg unna om morgenen, for å samle noen ord på et ark, i en mappe. Jeg hører stemmene deres, smiler, sitter til kaffien blir kald og gir opp. Ordene er ikke her. Senere fotograferer jeg min søster i enga, hun må snurre rundt og rundt og sommerkvelden er myk av latter.

Husene i landsbyen er små, av mur, mange med torvtak, og det vokser store, farvemyke blomster langs kantene; de gror nesten høyere enn husene. Det er enger overalt; de strekker seg utover, og noen er farvet av villblomster, andre av korn og dyrket mark. Det er så vakkert; lyset er som fløyel og jeg vil helst ta bilder hele tiden. E sier hun vil flytte hit – være her alltid, jeg tenker at verre ting kunne skjedd.

Om kvelden kan vi se månen stå opp av havet; stor og rødglødende, vi står klistret til vinduet. Stillheten er tykk, myk, god – og den kommer fra havet.  Vi drikker hvitvin og lokalt øl, sammenligner myggstikk, dovner i den store sofaen og teller dagene som går alt for fort.

Det springer en hare gjennom grålysningen, vi vil alle se den, men den springer så fort at bare noen får skimtet den.

0A5A2093
0A5A1754
0A5A2259

0A5A1607

0A5A1531
0A5A2074

0A5A1543

0A5A2121

0A5A1519
0A5A1593

0A5A1184

0A5A2312

0A5A1547
0A5A1394
0A5A1409
0A5A1563

Save

Save

Save

Save

London II

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Fem bilder av fem fine Londonstunder –

1. Å snurre i parken og høre lille E le og le og le, så fantastisk uhemmet og skinnende –

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

2. En nydelig nedgrodd rosehage, inngjerdet langs en travel gate –

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

3. En due som speider utover Regents kanal,

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

4. Et av alle de fine trærne som blomstrer langs en av alle de fine gatene, i kveldslyset og aprilvinden,

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net
4. Husbåtene som er ankret opp langs Regent kanal, med fine krydderplanter i krukker på taket.

London I

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Fineste London!
Vi leide en sjarmerende liten lelilighet i «nordøst» gjennom airbnb, – perfekt når en har med en liten frøken! Myke, knirkende tregulv, bokhyller fulle av kunstbøker, store gamle vinduer, et lite kjøkkebord til å spise frokost ved og en sofa til å krype opp i med et vinglass etterpå lillejenta har lagt seg.

Dag 1 var vi på whitechapel art gallery, og på vintageshopping i Brick Lane (så usansynlig mange fine butikker!). Og så rastet vi på Pretty cuppa, – som har ca verdens hyggeliste betjening og usansynlig gode kaker og kaffi til å styrke deg på. Middag hadde vi på takterassen på Fika – og den var så god! (og dessuten var de svenske jentene bak disken så veldig hyggelige og hjelpsomme.)

Og her er sånt som er ekstra fint med å være akkurat her i London, akkurat nå

– Pusterom og tid til å legge merke til
– nye lukter på hvert gatehjørne (ost, te, curry)
– Høflige mennekser som smiler og som hjelper til med å bære barnevognen inn på undergrunnen
– grønne trær og grønne parker
– myk, varm byluft – selv vinden er varm og det kjennes som sommer
dark sugars chocolates og hvitvin i sofaen når føttene er slitne etter en lang dag
–  de fine gamle murhusene som liksom bøyer seg inn over gatene
– fine londonmennesker som ser på lille e og smiler og sier så nydelig hun er, med de blå øynene, og som skjærer grimaser til henne på undergrunnen, når de ser at hun kjeder seg og begynner å bli utålmodig etter en litt for lang tur, for det vil at hun skal smile bare litt til
– Å handle inn til frokost på the grocery – Så mange godsaker
– Å spise lunsj i en park med ca tusen duer som e synes var veldig fine, og å snurre rundt og rundt med e i armene, og høre latteren hennes og se smilene den framkaller
– Å kunne gå i kjole, barbeint i skoene og kjenne asfalten gjennom sålene – uten å fryse og uten å hutre

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net

Kjære Bergen

 

1712.04.14.JPG

Vi har vært på bergensbesøk i helga – fotografert, spist frokost på fine kafeer, snakket med slike fine mennesker som er akkurat like nære på tross av tid og avstand, vandret rundt i brosteinsmauene i pøsregnet og i kveldssola og hilst på Bergen – nydelige, myke, dyvåte, farverike, underfundige, lune Bergen.

Det finnes så mange måter å høre hjemme på. Og på noen måter vil jeg alltid høre hjemme i Bergen.

Bergen er 7 år av mitt liv, brusende frihet, mykvåte brosteiner i tidlige morgentimer,  – hemmeligheter og løfter, planer og drømmer. Bergen er et håp i meg, alltid.

2412.04.14.JPG

2112.04.14-red.JPG

1012.04.14-red.JPG

412.04.14.JPG

1212.04.14.JPG

712.04.14.JPG

1412.04.14.JPG

2312.04.14.JPG

512.04.14.JPG

1112.04.14.JPG

2012.04.14.JPG

Mennesket, tenkte eg, dette underlege dyret som svever over vatna. Det går både opp og ned med det, men ein sjeldan gong når det heilt svimlande høgder av stordom --Ragnar Hovland. Tiril Hauan Photography: sitrende.net / tirilhauan.net