Den første frosten

Det er midten av oktober og frosten har kommet. Om morgenen står jeg på togstasjonen og kjenner vinterluften mot kinnene, isende klar og glitrende. Mot øst ligger nattehimmelen, fiolettmørk og fløyelsmyk, og månen henger over kirketårnet. I vest ser jeg soloppgangen, pastellgul og rødsprengt, mektig og uungåelig.

Den første frosten kommer på en torsdag, og langs toglinjen på vei til jobb svever det morgendis over tjernene. Jeg må nesten bite meg i leppa for å ikke hoppe av toget og vandre ut i det magiske landskapet. Men så blir det fredag, og helg, og jeg kjøper norske roser, sancerre, chablis og såper som lukter som kirsebæblomster i vintermørket.

IMG_5890_CR2

IMG_5892_CR2

IMG_5895_CR2

IMG_5897_CR2

6 kommentarer til “Den første frosten”

  1. Vakkert innlegg!! Jeg kjenner meg så godt igjen i det der å ville hoppe av toget (eller for min del bussen/båten) for å bare gå rundt og nyte vakkert landskap..

    Nydelige roser!
    Siste blogginnlegg fra Hege: Et lite tips

  2. Litt sommer selv om frosten har kommet er på sin plass. De minuttene man venter på sitt foretrukne transportmiddel om morgenen, er forresten noen undervurderte minutter. Man står midt mellom handlinger, og får ikke gjort noe annet. Noen ganger er det deilig å ikke ta noen valg, for man må jo bare stå der og vente.

    Dagens fineste bloggpost. Takk!
    Siste blogginnlegg fra SiriV: Må ha det. Bare må ha det.

Legg igjen en kommentar til Martine Andrea Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge