Hei varmt regn om sommeren, smörblomma, karamellte, Kira, følelsen av vann mellom tærne, passelig varm asfalt under bare føtter, simbelmüne, sykle på ukjente stier, m roiboos-te frå Sør-Afrika, varhestemule og gress som er langt nok til å kile mellom tærne. Dere skriver så fint og smilende og vårlig at jeg blir så glad at jeg nesten sprekker av å lese alt dette nydelige. Tusen, tusen takk for at dere kommer innom, og at jeg får hilse på. Dere lyser opp de aller gråeste gatene, nemlig.

Her er svarene på det dere lurer på:

Det jeg lurer på er: hvor henter du inspirasjon og kreativiteten til å finne så nydelige motiver?

Jeg finner i grunnen inspirasjon i det aller meste, men kanskje mest av alt i mennesker og deres historier, i skogen og havet, i musikk, poesi, og alt som er vakkert og kontrastfylt. Flickr har betydd mye; det å se hva andre flinke kunstnere får til med kameraet; inspirere og la seg bli inspirert, å gå veien sammen med andre, ukjente, men som en allikevel kjenner gjennom bildene.

 Jeg lurer på hva slags dialekt Baldur snakker? Og om du noen ganger hører at trærne snakker til deg? Og hva drømmeprosjektet ditt er?

Baldur snakker en herlig blanding av bergensk, stavangersk og sørlandsk. Jeg synes egentlig trærne synger mer enn de snakker, når jeg har tid til å høre etter, og særlig når det er høst og stjerneklart. Drømmeprosjektet mitt er å skrive en bok, med eller uten bilder i.

Jeg lurer på hva som gjør deg til deg. Hvilke minner og opplevelser som sitter sterkest, både vonde og gode. Hvilke hendelser som endret noe i deg, som fortsatt er endret den dag i dag

Alle dagene jeg har levd gjør meg til meg; havet jeg vokste opp ved, skogene jeg falt og skrapte opp knærne i som barn, menneskene og dyrene jeg er glad i og menneskene og dyrene som er glad i meg, drømmene jeg turte å følge, de gangene jeg rettet meg opp i ryggen og fortsatte i motbakke uansett hvor liten jeg følte meg. Det har endret noe i meg å miste de som har vært en del av meg, og det har endret noe i meg å bli elsket.