Kategoriarkiv: historier

Aftenbarcelona

12

4

14

13

Barcelona er en kvinne med viltert-mørkt hår og dundrende hjerte. Hun er for ung til å være gammel, men for gammel til å være ung, og hun puster mykt men utålmodig. I sine gater gjemmer hun magiske verdener av sølvglitrende havslott, høyreiste gotiske katedraler og markeder med gamle, rustne vaktmesternøkler, bøker som er prikkete av hemmeligheter og håndfarvede postkort fra begynnelsen av 1900-tallet. Om natten spiller hun valsetakter med kirkeklokkene og danser naken i skjæret fra gatelyktene.

17

5

Om Barcelona i novemberlyset

15

Fint i Barcelona:
– Gamle menn i alt for store dresser som stolt viser fram champagnekork-samlingen sin
– Lunsjpannekaker med lønnesirup som smaker litt som honning
– De som reiser seg i tbane-vogna slik at forelskede par skal få sitte ved siden av hverandre
-Kokosis
– Å kunne vandre i sommerkjole i november og kjenne myk, varm luft mot skuldrene
– Lørdagsvintagemarked i Carre de la Riera Baixa
– Senyor Parellada med søyleganger, lysekronker og kelnere med tvers-over-sløyfe
– Hunder som får springe fritt og hilse på
– Sopptårn og eventyrparker
– Patatas bravas med store mengder allioli til
– Trange bysmau hvor en nesten ikke kan se himmelen på grunn av alle klesvaskene som henger til tørk mellom husene

10

8

9

11

7

2

3

16

Natt i regnbyen

Var alt annerledes ville det vært lyst og stille og morgen. Det ville vært jordbær tredd på strå, mose under bare føtter, doggvåte gresstrå som kilte mot anklene. Og suset som kommer tidlig om morgenen når en ikke trenger gjøre noe som helst, men bare kan være en stund.

Eller det ville vært sommeraften, hvitvin med dogg på glasset, en blomstrete loslitt kjole og lett berusede smil. Et bål som gnistrer, alt for mange myggestikk og dårlig humor langt inn i de lyse nattetimene.

Men alt er ikke annereledes. Det regner hardt mot vinduene i skråtaket, og jeg ligger våken under denne veldige natten og stirrer ut i stillheten. Fjellene utenfor har fått tåkeslør om skuldrene, og mørket har sugd all farve ut av verden og etterlatt seg et sort skjelett av asfalt og stein.

Og snart er det morgen, snart er det lyder i huset igjen. Vannet som renner, kaffetrakteren som pruster og peser, føtter som subber mot gamle tregulv. Snart er det morgen, snart er det på tide å være igjen. Men for nå er natten tidløs, og regnet er hele verden mot ruta.

view-source:https://farm4.static.flickr.com/3497/4073464506_fd12e4d6b5_z.jpg