I dag har jeg sett en delfin – den danset i havoverflaten, ryggfinnen glitret kaldt. På vei hjem tok vinden paraplyen min og dråpene var isende mot ansiktet, men det gjorde ingenting, for jeg hadde sett en delfin danse fritt i desember. Og det føltes litt sånn her
Jeg har alltid lurt på hva de drømmer om –
Praha,
Paris,
og Amsterdam
-mine tre favorittbyer (nyredigerte på en regnfull novembersøndag).
Vi har fikset litt på kjøkkenet; fjernet overskap og funnet fram den fine gamle veggen fra 1930-tallet. Pyntet med en gammel tallerkenhylle, pastellfat og morgenlys. Og nå føles kjøkkenet heldigvis mest som marsipankyss og peppermynteduft i en gammeldags sukkertøyforretning.
Barcelona er en kvinne med viltert-mørkt hår og dundrende hjerte. Hun er for ung til å være gammel, men for gammel til å være ung, og hun puster mykt men utålmodig. I sine gater gjemmer hun magiske verdener av sølvglitrende havslott, høyreiste gotiske katedraler og markeder med gamle, rustne vaktmesternøkler, bøker som er prikkete av hemmeligheter og håndfarvede postkort fra begynnelsen av 1900-tallet. Om natten spiller hun valsetakter med kirkeklokkene og danser naken i skjæret fra gatelyktene.
