Vårdrømmer

Jeg lengter etter vår. Etter snøklokker, irrgrønne blader, luft som ikke svir mot kinnene, men er myk og mild. Jeg lengter etter lyse morgener, klukkende bekker, å drikke morgenkaffien på verandaen, epleblomster, ballerinasko og pastellkjoler. Jeg lengter etter gåseunger, lam, suset fra bjørkebladene og picnic langt inni skogen. Jeg lengter etter å kjenne bakken under føttene, gjennom tynne skosåler, å gå uten tre lag ull på kroppen, uten luer, skjerf og votter, å stå i loppemarkedkøer og kjenne solvarmen mot ansiktet, helt uten å fryse.

There’s holes in you, the ones that I could not mend

Det snør i regnbyen, ørsmå fnugg av januarkveld mot vinduet. Leppene smaker av skrukorkvin, og jeg husker fremmede kjente, kjente fremmede, kveld og morgen og kveld igjen. Det å være bort kan gjøre alt så underlig nært, og særlig de gangene når hva som helst kan treffe en bak ribbeina, treffe hardt mot det myke.

Og ensomhet er en fugl som flyr i natten.