Kategoriarkiv: interiør

En historie om en slagbenk

5.JPG.xcf

En gang for mange år siden kjøpte min mors far en sliten mørkebrun slagbenk på en auksjon. Min morfar var visstnok glad i å dra med seg hjem gamle skatter – selv om min mormor ikke alltid ble like begeistret for alt han kom hjem med (en gang kjøpte han til og med en flokete fallskjerm, – men den ble jentene i huset glad for, for de fikk sy dukkekjoler av den). Slagbenken ble for øvrig satt inn på låven, hvor den stod og ventet lenge før den fikk komme inn i huset.

Når den ble flyttet inn i huset fikk den en skumgummimadrass på seg, – i grønt, rødt og gult. Den fikk passe på strikkepinner og stoffrester i «trunken». Og etter hvert ble den malt bondeblå av eldstesøstra i huset. I årevis stod den der – trofast og stødig.

Helt til den i høst flyttet den med oss inn i jærhuset. Den har fått nytt pastellappeteppe i stedet for skumgummimadrassen, men den har den samme gamle farven (jeg har ikke hatt hjerte til å male den). I trunken har den picnicutstyr – og om ettermiddagen smiler den til meg og minner meg på hvor viktig det er å huske på det som har vært.

2.JPG.xcf

En ny gammel skatt

IMG_0357.JPG.xcf

Her er en ny gammel skatt som er ganske så magisk i grunn; et slags brett i glass med snirklete messingkant og et nydelig broderi inni seg, som smidd utav et eventyr.

IMG_0361.JPG.xcf

Perfekt til å tenne stearinlys på, eller til snøklokker tidlig i februar. Eller kanskje til å servere makroner eller hjemmelagede karameller på, når en har favorittgjestene på besøk.

IMG_0363.JPG.xcf

Nye kjøkkenhyller og morgenlys gjennom kjøkkenvinduet

IMG_0215.JPG.xcf

Vi har snekret nye kjøkkenhyller! De passer i grunnen perfekt til pastellporselen, viktige sitater («den eneste måten å bli kvitt en fristelse er å gi etter for den»), den fine gamle kjøkkenvekta og andre hverdagsskatter. Morgenlyset smiler forsiktig inn gjennom kjøkkenviduet, og snart, snart er det irrgrønn vår.

7.JPG.xcf

8.JPG.xcf

9.JPG.xcf

10.JPG.xcf

Når hodet er en skog full av sangfugler

Jeg samler jeg på øyeblikk. Lukten av gamle bøker og myke, nedsunkne ørelappstoler i fløyel,  lyset som reflekteres i sølepyttene om morgenen, dagen som starter med buldrende busser og mennesker som nesten sover, men bare nesten, for snart skal de av, og duskregnet som mest er tåke og som innhyller byen i duggvåt vårlengsel. Jeg samler på blikkene, smilene, ordene til fremmede, på tårene og tomheten.

IMG_0116.JPG.xcf

IMG_0122.JPG.xcf

IMG_0118.JPG.xcf

IMG_0121.JPG.xcf

IMG_0120.JPG.xcf

IMG_0131.JPG.xcf

IMG_0135.JPG.xcf