Jeg tror og håper at høsten i år kommer med både pusterom og stjernerom.
Her er en liten liste over noen av de fine tingene jeg har lyst til å gjøre før det blir vinter;
– Lese på toget, Frøken Smillas fornemmelse for snø og Beckomberga
– Samle fine høstblader med lille e og presse dem i den gamle bladpressa som jeg arvet fra farmor
– Dra på eventyr til Barcelona og København
– Fyre i ovnen når det blir kaldere, høre knitringen og kjenne vedvarmen som er så mye mykere enn annen varme
– Gå små turer rundt i nabolaget med e og k, kjenne lukten av skorsteinsrøyk i den klare, skarpe lufta – svinge innom mathallen og kjøpe noe ekstra godt
– Gjøre ferdig noen små syprosjekter; legge ned ermene på den fine trenchcoaten jeg fant på loppemarked for et par uker siden, sy nytt sengesett til lille e
– Tenne stearinlys og drikke peppermyntete om kveldene
– Dra på høstturer i skogen med niste og kakao på termos
– Hente inn høstroser fra hagen – helst helt ut i november
– Ikke ha for store forventninger til alt jeg burde ha gjort, men
– være mer oppmerksomt til stede i øyeblikket, ikke la framtiden og fortiden sluke dagene
Om morgenen siger lyset inn gjennom blondegardinene, inn i den mørke trehytta, og vi fyrer i vedovnen selv om det er slutten av juli. Vi spiser lang, fredelig frokost med grovt brød og pålegg, presskannekaffi – så enkelt og så fint. Lille e oppdager blåbærplukking og sitter på huk i buskene i timesvis. Hun er hvit av solkrem og mørkeblå rundt munnen.
Nede ved båtplassen finner vi kantareller som vi steiker til lunsj. Lille e får besøker av fine søskenbarnfrøkner, besteforeldre, tanter og onkel, hun storkoser seg i robåten og kanoen, plukker kongler, utforsker øya med stor nysgjerrighet og på de varmeste dagene; vasser i vannet (og nekter å komme opp igjen). Baldur bader hele tiden, rister seg og ruller seg i mosen, og så bader han igjen.
Vi har dugnad for å få fikset taket på hytta; ivrige hjelpere kommer og går – og dagene flyter inn i hverandre. Min søster og meg planter stauder i bedet foran hytta, og jeg lurer på om de kommer til å overleve til vi kommer tilbake.
Når kvelden kommer kryper vi inn i hytta, leser (Innsirkling 3 av Carl Frode Tiller, og Stille natt av Hovland), spiller Settlers, kort og kinasjakk. Drikker hvitvin og ligger strak ut på sofaen etter å ha jobbet på taket hele dagen. Så legger vi oss tidlig og hviler i lyden av skog og stillhet helt til det blir morgen.
Det lukter så velkjent av sjø, – av salt, tare og morkent tre. Hytta vår ligger på en topp, med utsikt langt utover – og om kvelden kan du se havtåka snike seg innover; nærmere og nærmere. Lille e drar med bestefar og mormor og tømmer krabbeteinene, hun plukker blomster, lager pizza med bestefar, tegner, tegner, tegner, utforsker øya på båttur med grandma, grandpa, onkel og tante «fra amerika».
Jeg går på tur i sommerregnet, kjenner luften rundt meg stå stille, – klam, varm og fuktig mens jeg flyter gjennom skogen. Det er så grønt, så grønt – og jeg haster forbi blomsterenger, gamle gjerder, sauer, myrer og tomme hus, kjenner klærne klistre seg sil huden. Videre, stadig videre.
På kvelden pakker vi hvitvin og varme gensere og drar med snekka til fine Kongshamn for å spise middag der – breiflabb og en fantastisk bærmousse med lakrissstrø til dessert. Om natta våkner lille e av mareritt – hun gråter lenge, og jeg bærer henne slik jeg gjorde når hun var liten, fram og tilbake i nattemørket.