Mira er en kjær, gammel gordon setter som lusker i mine foreldres hus. Hun er utålmodig og uoppdragen, men rolig og stillfarende likevel. Hun synger i nattemørket, sover om formiddagen og bjeffer i søvne, som seg jo hør og bør for gamle, pene damer.
In English, please:
This is Mira, an old and very dear gordon setter lady.
Jeg leser «En vinterreise» av Ragnar Hovland og «Tiden det tar» av Hanne Ørstavik sakte, mens den pastellblå blondekjolen i soveromsvinduet stenger det kalde januarlyset ute. Leiligheten har blitt kledd i vårtoner –
(De innrammede bildene på på bilde 1 og 3 er fra kiyomisu,
mens regnejakken og de mintgrønne ballettskoene fra Noa Noa.)
In English, please:
Our apartment has been dressed in spring hues,
the images in picture 1 and 3 are from kiyomisu, while the rain coat and mint green shoes are from Noa Noa.
På stuebordet og kjøkkenbenken har det flyttet inn perleblomster, og de smiler i vemodige vårløfter, for med varmen og det myke lyset kommer også forandring. Leiligheten vil bli solgt og savnet, og stundene som har vært i studentlivet vil nok bli savnet enda mer. – Å kunne drikke sancerre på tirsdager og lese pratchett til langt på natt, å ha friheten til å fotografere når musen melder seg, og å sove lenge og spise lange, late frokoster med hjemmelaget brød og alt for mange kopper kaffi. Å ha hattefest og ost-og-vinkvelder sammen med nydelige mennesker, å bli så gammel at en tillater seg selv å være ung, mosemyke søndagsturer med honningte og kvikklunsj, Settlers, Munchkin, syklubber hvor ingen egentlig kan sy, muffinsbaking, og å lære seg hvor fint det er å lage mat sammen med gode venner. Å dra på skattejakt om våren og høsten, å vente i loppemarkedkøer, kald og forventningsfull, å rødlakkere negler og kle seg i vintagekjoler for å danse og synge seg hås av lykke.
Å drømme, uhemmet.
In English, please:
This spring brings so many changes.