Hei septemberdvale, oktoberrust,
november med gnistrende vinterpust –
hei fuglehjertet som hvisker i brystet.
–
August ble til november, og jeg kan puste igjen, smake på verden og glede meg. Snart er alt annerledes, og akkurat nå, nå er det mest sånn her, og det er i grunnen ganske fantastisk:
Akkurat nå er det litt stille på bloggen fordi det skjer så mye i livet utenfor. Det er endelig sommer her, med picnic, gjenbruksraid på Jæren, husmaling (det blir så fint!), rosestell, pannekakelunsj i hagen, grilling, hundeturer, muffinsbaking og mange kreative stunder. Dessuten har jeg endelig dristet meg til å etablere et enkeltmannns/kvinne-foretak. Tiril Hauan fotografi. Min egen lille fotografbedrift. Det er ganske så fint det.
Og nå straks drar vi en tur til hytta i eventyrskogen. Der blir det bading (kanskje i sensommerregnet), soppturer, lesing, fotografering, myke skumringskvelder, og denne fantastiske roen og stillheten som bare augustdager i en ensom hytte, på en ensom øy langt inni skogen kan gi.
Bringebærstolene (ja, det er to av herlighetene) kommer fra en liten bruktbutikk på Jæren, og de reiste hjem sammen med meg på toget. Nå gliser de mot meg om morgenen, med løfter om en farverik dag.
(n.) forest solitude; the feeling of being alone in the woods.
