Søndag pakket vi te på termos, vinterroser, bittesmå hjemmesydde kjoler, et lite lager av ullpledd og mange smil, for å dra ut i eventyrvinteren og fotografere. Ute var det isende kaldt, men gnistrende vakkert.









Søndag pakket vi te på termos, vinterroser, bittesmå hjemmesydde kjoler, et lite lager av ullpledd og mange smil, for å dra ut i eventyrvinteren og fotografere. Ute var det isende kaldt, men gnistrende vakkert.









2012 har vært så mange ting, ukjent og kjente, vakre, skremmende og ventende. Fylt opp av ta-pusten-fra-meg øyeblikk, og løfter om at alt som kommer etterpå vil være annerledes.
I 2012 har jeg
– gjort et jærhus til et hjem








– lekt med den myke, snille isbjørnen




– pustet inn hav, skog, tåkeslør og morgenregn






– lyttet til så uendelig mange historier, og forsøkt å forstå
– gått i dvale, kjent spark i magen og forberedt meg på den største endringen av dem alle, et barn, vårt barn.




2012 har vært så mange ting, ukjente og kjente, vakre, skremmende og ventende. Fylt opp av ta-pusten-fra-meg øyeblikk, og løfter om at alt som kommer etterpå vil være annerledes.
I 2012 har jeg
– malt lysmalerier








– fløyet over Atlanteren og opplevd New York, Seattle og familien på den andre siden








– Blitt tante og dermed kjent med en forunderlig liten frøken


– savnet Bergenslivet, og menneskene der

– dratt på så mange fine skattejakter



– startet en aldri så liten fotobedrift, laget portfolio, og tatt fotooppdrag




Det er vintermorgen helt til det bli isklar kveld. Snøen faller i lodne, myke flak og kiler i nakken. Jeg lager julekalender, baker pepperkaker, syr smekker og små kjoler, og varmer meg på peppermyntete. K og B leker i snøen og drypper kulde på det gamle tregulvet i ganga. Snøen gjør dagene så underlig fredelige, så vennlige og velkjente.









