2012 har vært så mange ting, ukjent og kjente, vakre, skremmende og ventende. Fylt opp av ta-pusten-fra-meg øyeblikk, og løfter om at alt som kommer etterpå vil være annerledes.
I 2012 har jeg
– gjort et jærhus til et hjem
– lekt med den myke, snille isbjørnen
– pustet inn hav, skog, tåkeslør og morgenregn
– lyttet til så uendelig mange historier, og forsøkt å forstå
– gått i dvale, kjent spark i magen og forberedt meg på den største endringen av dem alle, et barn, vårt barn.
2012 har vært så mange ting, ukjente og kjente, vakre, skremmende og ventende. Fylt opp av ta-pusten-fra-meg øyeblikk, og løfter om at alt som kommer etterpå vil være annerledes.
I 2012 har jeg
– malt lysmalerier
– fløyet over Atlanteren og opplevd New York, Seattle og familien på den andre siden
– Blitt tante og dermed kjent med en forunderlig liten frøken
– savnet Bergenslivet, og menneskene der
– dratt på så mange fine skattejakter
– startet en aldri så liten fotobedrift, laget portfolio, og tatt fotooppdrag
Det er vintermorgen helt til det bli isklar kveld. Snøen faller i lodne, myke flak og kiler i nakken. Jeg lager julekalender, baker pepperkaker, syr smekker og små kjoler, og varmer meg på peppermyntete. K og B leker i snøen og drypper kulde på det gamle tregulvet i ganga. Snøen gjør dagene så underlig fredelige, så vennlige og velkjente.
Hei septemberdvale, oktoberrust,
november med gnistrende vinterpust –
hei fuglehjertet som hvisker i brystet.
–
August ble til november, og jeg kan puste igjen, smake på verden og glede meg. Snart er alt annerledes, og akkurat nå, nå er det mest sånn her, og det er i grunnen ganske fantastisk:
