Den første frosten

Det er midten av oktober og frosten har kommet. Om morgenen står jeg på togstasjonen og kjenner vinterluften mot kinnene, isende klar og glitrende. Mot øst ligger nattehimmelen, fiolettmørk og fløyelsmyk, og månen henger over kirketårnet. I vest ser jeg soloppgangen, pastellgul og rødsprengt, mektig og uungåelig.

Den første frosten kommer på en torsdag, og langs toglinjen på vei til jobb svever det morgendis over tjernene. Jeg må nesten bite meg i leppa for å ikke hoppe av toget og vandre ut i det magiske landskapet. Men så blir det fredag, og helg, og jeg kjøper norske roser, sancerre, chablis og såper som lukter som kirsebæblomster i vintermørket.

IMG_5890_CR2

IMG_5892_CR2

IMG_5895_CR2

IMG_5897_CR2

Det nye gamle vitrineskapet som endelig kom hjem

Det fine gamle vitrineskapet vi har lett etter har endelig flyttet inn bak kjøkkenbordet for å romme rosemugger, pastellkopper og andre loppemarkedskatter.

2

Det har fått fint gammeldags hyllepapir i skuffene og på hyllene,

3

og det hadde til og med en gammel rusten og magisk nøkkel gjemt helst innerst i den ene skuffen  –

(Og forresten; du kan forsatt kan vinne draumspelbilder i denne konkurransen / gi’borten, men bare i en liten stund til!)

om å dra bort og om å komme hjem

Fineste bergenshelgen med lillesøsterbursdag og pastellpakker, vin og latter, venninnetid, hotellfrokoster, kjente og kjære og nye og fine, høljende høstregn og varmende høstsol, vinterluft langs bergensnatten og iskalde fingre.

Og noe av det beste mest å reise bort er jo å komme hjem igjen. Hjem til K og B i det lille jærhuset, til en logrende hale og en myk snute, til varme klemmer og søndagsmiddag, til ettermiddagskaffi i mumikopper og til en hverdag som gir mening.

(Søndags-PS: Husk at du forsatt kan vinne draumspelbilder i denne konkurransen!)

Natt i regnbyen

Var alt annerledes ville det vært lyst og stille og morgen. Det ville vært jordbær tredd på strå, mose under bare føtter, doggvåte gresstrå som kilte mot anklene. Og suset som kommer tidlig om morgenen når en ikke trenger gjøre noe som helst, men bare kan være en stund.

Eller det ville vært sommeraften, hvitvin med dogg på glasset, en blomstrete loslitt kjole og lett berusede smil. Et bål som gnistrer, alt for mange myggestikk og dårlig humor langt inn i de lyse nattetimene.

Men alt er ikke annereledes. Det regner hardt mot vinduene i skråtaket, og jeg ligger våken under denne veldige natten og stirrer ut i stillheten. Fjellene utenfor har fått tåkeslør om skuldrene, og mørket har sugd all farve ut av verden og etterlatt seg et sort skjelett av asfalt og stein.

Og snart er det morgen, snart er det lyder i huset igjen. Vannet som renner, kaffetrakteren som pruster og peser, føtter som subber mot gamle tregulv. Snart er det morgen, snart er det på tide å være igjen. Men for nå er natten tidløs, og regnet er hele verden mot ruta.

view-source:https://farm4.static.flickr.com/3497/4073464506_fd12e4d6b5_z.jpg