Nå som det lange, kalde vintermørket kommer snikende, er det så grunnleggende viktig å ta vare på lyset. For eksempel ved å
* tenne stearinlys om morgenen og spise frokost med fred på
* Pynte med pastell som minner om at våren kommer tilbake en gang
* Å stå opp i grålysningen for å dra på høstloppemarkeder
* Og ikke minst; ta seg tid til å vende blikket oppover; mot fuglene som flyr og mot stjernene.
(Hva gjør du for å bære på lyset gjennom de lange kalde vintermånedene?)
Vi har vært på brukt og antikkmesse på Voll, spist karbonadesmørbrød og vafler blant bodene, smilt av gamle «bilhorn», kvikklunsjpakninger fra 1950-tallet, margarinkasser og gigantiske gamle dropsglass fra Freia. Og noen av de fine skattene fikk bli med oss hjem;
Mintgrønne porselenssmil,
Kakegafler,
ostekniver,
og et magisk gammelt bilde.
Om morgenen, når det ennå er mørkt ute og søvnen hviler tungt på øyenlokkene, er det så veldig fint å tusle ned i stua og kjenne myke, varme fillereryer under føttene.
Disse er kjøpt på en auksjon – for en slikk og ingenting (de kastet dem nesten etter meg), og jeg kan ikke begripe hvorfor ingen vil ha filleryer lengre.
(Heldigvis liker Baldur dem også veldig godt.)
Er det ikke rart hvordan høstkvelder er som fløyel mot fingrene, myke men mørke –
Heldigvis har jeg to fininger i hagen som leker skumringen bort, og smiler varme inn i høstkjølen.
