Pustepause

Jeg kryper ut på verandaen, arrangerer stol med ullteppe på og en kaffi-og-sjokoladekake-krakk ved siden av. Bretter opp buksene til rett over kneet, finner fram solbrillene og Lagerkvist sin Gjest hos virkeligheten. Så puster jeg dypt, trekker vårsolen inn i de kalde vinterlungene. Og det er forsatt yrende kjølig på verandaen, men solen er akkurat varm nok til å sitte slik, uten jakke. Og så venter jeg, mens verden lister seg forbi.

2 tanker om “Pustepause”

  1. i’m so grateful for the google translate button, or else i would end up guessing what your lovely words are saying… :) very beautiful post, dear.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge