mot morgen

Det er stille utenfor
og natten drypper mot hendene dine,
i sløve, stødige drag
mot morgen

Og jeg kan ikke lengre huske hvor jeg var
nå jeg falt mot deg
med silkehansker og dundrende
dundrende
uten lengsel
mot morgen

Og du er spøkelset som fletter havdis med sannhet,
hvisken med undre,
hud med ordene som risser
og risser
mot morgen


(bildene har lenker, naturligvis.)

4 tanker om “mot morgen”

  1. Jeg har nølt litt med å si det (fordi du sikkert alt vet det), men hvis du sender diktene dine til et forlag, er jeg helt overbevist om at de blir publisert! ;) Du skriver vakre dikt, helt i tiden…

    *klem*
    Siste blogginnlegg fra M: Reisebrev nr 2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge