Hverdagen


12673373465_4d31593b08_o

10058298325_273f530ba0_o
13534421634_6a5ed4b3fd_o

Jeg står opp når det ennå er bekmørkt og stille i huset. Det er kaldt i stua, jeg setter på ovnen og vann til kaffi. Jeg liker så godt å være den første som er våken, vite at de andre fortsatt sover trygt og godt og varmt, liste meg over tregulvet for ikke å vekke dem.

På toget sitter jeg helst i den bakerste vognen, ved vinduet som vender mot soloppgangen. Togturen tar nesten en halvtime og jeg leser slike ting som jeg aldri helt har fått tid til å lese før, men alltid har hatt planer om. I dag leser jeg Steal like an artist, og drømmer om boka jeg aldri får begynt på.

Det er høst langs toglinjen, morgentåke og okergule trekroner, høstmørke striper av natt som ennå stryker langs togskinnen, trøtte og kalde. Ennå er det et par timer med dagslys igjen når jeg slutter på jobb, men snart vil det bli mørkt allerede på togturen hjem. Og det er akkurat som om det er noe jeg har glemt å huske på, kanskje noe jeg har glemt å være.

Her og nå er alt så nært og så fjernt, fingrene mot ruta, det kalde glasset og den slitsomme dialekta i setet foran meg. Jeg har vært her før, så mange ganger, som noen andre, en annen dag – men jeg har ikke vært her før som dette.

En tanke om “Hverdagen”

  1. eg elskar å stå opp før kjærasten min. eg har ikkje born, men tykkjer allikevel at det er fint å koka meg ein kopp te, vaske over kjøkkenbenken og lesa litt i boka eg held på med. det er som ein hemmeleg stund på morgonen, litt sånn ekstratid.

    eg sit og på toget, pendlar omtrentleg ein halvtime med tog pluss litt gåing og buss. då passer eg alltid på at eg har tatt med meg ei god bok, og vips så er togturen så utruleg mykje betre.

    du skriv så fint. kjenner meg att i så mykje du skriv, men som eg ikkje klarar å formulere like bra sjølv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge