Hei New York

New York er svimlende høye bygninger, dinerfrokost med arme riddere, mintiskrem på spøkelsestivoliet Coney Island, å stå på kanten av USA og vinke fra den ene siden av Atlanteren til den andre, mikrobryggeri og mac and cheese, en ny kjole som heretter skal hete New York-kjolen – i NY drosjegul chiffon med silkefôr og skjørt til danse i, søndagsloppis i Hell’s Kitchen, pannekaker med sirup, konspirasjonsteoretikere i hotellkøen, å sove bort det verste av jetlagparanoiaen, middag på Battino i en liten bakgård, en liten italiensk hemmelighet i hjertet av storbyen.

Så underlig å være så mange historier på et helt annet sted, i en helt annen tid, og varmen som slår mot deg er en helt annen varme enn hjemme i nord, en varme av asfalt, mennesker med dårlig tid, buldrende t-baner og utålmodige gatelys, og å måtte passe på å ikke forsvinne inn i storbyens eget forhastede tempo, men puste, kjenne etter, oppleve og vandre sakte, sakte gjennom gatene, helt til det blir kveld og byen tenner sine tusen stjerner for å lyse veien hjem.