Kategoriarkiv: ved havet

En sommerdrøm

0A5A1953

Stranda ligger to minutter unna huset vi bor i, og vi kan gå barbeint gjennom enga og være der mens det ennå lukter morgen. Lille E springer helst, med nye sandaler på og med store klodder av sommerfrihet i håret. (Jeg prøver å gre dem ut når kvelden kommer, men hun har aldri tid til å stå stille.)

Vi er sju voksne og fire små. Vi er familie og vi er sammen nesten hele tiden, spiser sammen, er på stranda sammen, leker sammen. Huset er svært; en gammel gård med balkong og utsikt utover havet. Et stykke unna de andre husene, omkranset av gamle rosebusker og markblomster.

Tidlig om morgenen brytes stillheten av iherdig fuglesang. Lille E våkner og snakker om fugler; sniker seg opp og får være med bestefar og mormor til vi våkner. Hun leker med kusinene sine, baker rundstykker med bestefar og blåser bobler med verdens beste tante. Samler «marmeladesteiner» utenfor og vil helst ha dem alle med hjem.

Jeg prøver å snike meg unna om morgenen, for å samle noen ord på et ark, i en mappe. Jeg hører stemmene deres, smiler, sitter til kaffien blir kald og gir opp. Ordene er ikke her. Senere fotograferer jeg min søster i enga, hun må snurre rundt og rundt og sommerkvelden er myk av latter.

Husene i landsbyen er små, av mur, mange med torvtak, og det vokser store, farvemyke blomster langs kantene; de gror nesten høyere enn husene. Det er enger overalt; de strekker seg utover, og noen er farvet av villblomster, andre av korn og dyrket mark. Det er så vakkert; lyset er som fløyel og jeg vil helst ta bilder hele tiden. E sier hun vil flytte hit – være her alltid, jeg tenker at verre ting kunne skjedd.

Om kvelden kan vi se månen stå opp av havet; stor og rødglødende, vi står klistret til vinduet. Stillheten er tykk, myk, god – og den kommer fra havet.  Vi drikker hvitvin og lokalt øl, sammenligner myggstikk, dovner i den store sofaen og teller dagene som går alt for fort.

Det springer en hare gjennom grålysningen, vi vil alle se den, men den springer så fort at bare noen får skimtet den.

0A5A2093
0A5A1754
0A5A2259

0A5A1607

0A5A1531
0A5A2074

0A5A1543

0A5A2121

0A5A1519
0A5A1593

0A5A1184

0A5A2312

0A5A1547
0A5A1394
0A5A1409
0A5A1563

Save

Save

Save

Save

Vingeslag

Den aller første vårhelga, bikini på verandaen og sancerre i glasset, tid til å huske dagene som har vært og dagene som skal komme, å stå opp grytidlig for å rekke loppemarked, fulgt av bestemorfrokost med hjemmelagede rundstykker og gode vafler, hyttekveld og morgentur i vårsola, baldurbad, gåseungeslang, kusymre, klosterklokker, den fanstastiske grønnfarven som bare morgenvårsol gjennom gresset kan gi, bestefarklem, hagedugnad og lukten av bål, å sitte ute på kafe, lenge, mandelstenger med sjokoladedypp og den aller nydeligste milde vårluften allerede i mars –

vår i mars!

vår i mars!

vår i mars!

vår i mars!

vår i mars!

vår i mars!

vår i mars!

vår i mars!

Om å puste sjøluft

IMG_3300

IMG_3199

IMG_3187

IMG_3218

IMG_3194

IMG_3140

IMG_3313

IMG_3324

Så rart at det snart er en hel måned siden magiske midtsommer.

Nå går dagene til festivaler, sommerkjoler, lange morgenstunder, venninnetid, soling, smiling, god mat og vin, båturer og blomsterplukking. Og på fredag flytter vi inn i det nye gamle huset.

Psst: Husk at det er 30 % avslag på alle draumspelbildene!

Om hytta ved havet og hytta i skogen

Den siste uken har jeg bodd først ved havet, og deretter langt inni skogen, på en liten øy i et eventyrtjern. Det er godt å søke hjem når vinden snur, og enda bedre er det å ha flere hjem å komme tilbake til.

Hytta ved havet er litt slik

Hidra

Hidra

Hidra

Hidra

 

mens hytta i skogen er mer sånn her

Holmebufrokost

Holmebulusk

Holmebulek

Holmebukveldssol

Holmebubaldur

Ender i motsol

<3

 

In English, please:
The last week I’ve lived both beside the sea, and within the forest, on a small island in a fairytale lake.

Om å høre til både havet, skogen og menneskene.

Noen ganger, når byen blir grå og tynnslitt og asfalten er ru under føttene og hard mot hjertet –

noen ganger, når luften ligger fuktig og tung i gatene, og støvlene graver tåkestier i formiddagen,

noen ganger, noen ganger er hendene klamme og knokene såre under huden, og lengselen er en bortkommen skogsdue som kurrer i en skitten bybakgård.

3

Mira på snekketur

In English please:
Living in the city, longing for the forest, the ocean, and the people belonging to them.