New York er svimlende høye bygninger, dinerfrokost med arme riddere, mintiskrem på spøkelsestivoliet Coney Island, å stå på kanten av USA og vinke fra den ene siden av Atlanteren til den andre, mikrobryggeri og mac and cheese, en ny kjole som heretter skal hete New York-kjolen – i NY drosjegul chiffon med silkefôr og skjørt til danse i, søndagsloppis i Hell’s Kitchen, pannekaker med sirup, konspirasjonsteoretikere i hotellkøen, å sove bort det verste av jetlagparanoiaen, middag på Battino i en liten bakgård, en liten italiensk hemmelighet i hjertet av storbyen.

Så underlig å være så mange historier på et helt annet sted, i en helt annen tid, og varmen som slår mot deg er en helt annen varme enn hjemme i nord, en varme av asfalt, mennesker med dårlig tid, buldrende t-baner og utålmodige gatelys, og å måtte passe på å ikke forsvinne inn i storbyens eget forhastede tempo, men puste, kjenne etter, oppleve og vandre sakte, sakte gjennom gatene, helt til det blir kveld og byen tenner sine tusen stjerner for å lyse veien hjem.

Poetry upon request, gule bringebær (!), jambalaya, pikeplace marked (hvor bøndene kommer og selger varene sin selv), og hvor en får prøvesmake fantastisk saftige ferskener og andre godbiter, slitte amerikanske flettestoler på terassene og union jack som alltid vaier i vinden og drypper i regnet, blå maischips, mochi, store fine sluser og laks som etter tre år  plutselig drar tilbake til stedet de ble født på (ganske så magisk i grunnen), og å grille hotdogs og «smores» (to søte kjeks med smeltet marshmellows + sjokolade mellom seg) i bakhagen.

Uwajimaya (svært asiatisk supermarked midt i Seattle hvor en kan kjøpe gylne pærer, tyggis med druesmak og risgodis, Smith Tower med onyx, marmor og skinnende blankpussede heiser fra 1914 som fortsatt drives manuelt, av heisoperatører i fine uniformer, Mystery Book Shop, BLT og endelig macchiato i en porselenskopp fra kaffebaren i Cherry Street, en stykk fantastisk antikkbutikk til å gå seg vill i (jeg tror vi vandret rundt der i to timer), pasta på amerikansk vis; i full fart og på vei videre, chilisjokolade- og sitrongelato i busskøen,  og å vandre hånd i hånd rundt ukjente, uoppdagede gatehjørner.

Lukten av stillehavet, kolibrier, fine amerikanske postkasser, rekker av små hus og hager som overhodet ikke har samme stil eller ligner på hverandre, geraniummer, frokostpannekaker, – breie, svære veier og biler, gigantiske matporsjoner, kaffibegre og trær (til og med revebjellene er større her), gamle skoger med svimlende høye trær og syngende fosser,  fuktig luft og nye lukter på hvert gatehjørne, fremmede som snakker til deg på gaten som om de skulle ha kjent deg i en årrekke, busser og lastebiler som ser ut som om de har kjørt rett ut fra en 50-tallsfilm, gode gammaldagse dinere med hamburgere og milkshake, valper og hunder overalt, og kaffeer som heldigvis setter ut vannskåler på fortauet til tørste lusker.

Hei Seattle,
hei USA.