Kategoriarkiv: i skogen

Second time around

0A5A3782red
Det er vinterhøst og jeg venter. Verden er bar og åpen, den rusker i meg i takt med vinterstormene (nærere, så fjernere), men jeg hviler
og venter.

Det er lenge siden sist, alt er annerledes og alt er likt. De første månedene i dvale, maten som smaker aske, forventningen som vokser, drømmene. Nærheten til verden, søvnen. Å kjenne de små føttene mot mitt indre, kan det finnes noe skjørere,
noe mykere.

(Lille e lurer på om den lille ikke kommer snart, hun synes det tar alt for lang tid. Jeg på min side kan ikke forstå hvordan det kan gå så fort denne gangen. April er så nær, og enda nærer ved hvert lille hjerteslag.)

0A5A3565
0A5A3948

0A5A3241

0A5A3968
0A5A3535
0A5A4019
0A5A3767

Påske på hytta i moseskogen

1

Påske på hytta i moseskogen var isende kaldt, og uendelig fredelig med smilende solgløtt om dagen og glitrende frost om natten. Vi jaget ut et halvt års kulde med ivrige flammer og rykende varm trekkannekaffi på kalde morgener.

Det var så veldig fint å ha tid til å lese Song for Eirabu i stearinlysskjær om kvelden, å dra fingrene gjennom fløyelsmyk mose – duggvåt av aprilregn, beundre de gamle sorthvittbildene på veggene, å fotografere aprilskogen med zeniten. Å kunne sove lenge under store, tykke vinterdyner meg ulltepper oppå og smile av baldurbad og baldurist, igjen og igjen.

Å ha tid til å huske å smake på blikkstille månenskinnsnatt og frostrøyk, – og være i en annen tid, i et annet tempo, å puste dypere, saktere,
til en annen rytme.

7

5

16

6

3

8

14

13

12

9

2

4

Om hytta ved havet og hytta i skogen

Den siste uken har jeg bodd først ved havet, og deretter langt inni skogen, på en liten øy i et eventyrtjern. Det er godt å søke hjem når vinden snur, og enda bedre er det å ha flere hjem å komme tilbake til.

Hytta ved havet er litt slik

Hidra

Hidra

Hidra

Hidra

 

mens hytta i skogen er mer sånn her

Holmebufrokost

Holmebulusk

Holmebulek

Holmebukveldssol

Holmebubaldur

Ender i motsol

<3

 

In English, please:
The last week I’ve lived both beside the sea, and within the forest, on a small island in a fairytale lake.

Om å høre til både havet, skogen og menneskene.

Noen ganger, når byen blir grå og tynnslitt og asfalten er ru under føttene og hard mot hjertet –

noen ganger, når luften ligger fuktig og tung i gatene, og støvlene graver tåkestier i formiddagen,

noen ganger, noen ganger er hendene klamme og knokene såre under huden, og lengselen er en bortkommen skogsdue som kurrer i en skitten bybakgård.

3

Mira på snekketur

In English please:
Living in the city, longing for the forest, the ocean, and the people belonging to them.